Førstepersonfortellere

Førstepersonfortellere utgjør en fortellerteknikk der historien formidles gjennom øynene til en karakter som er direkte involvert i handlingen. Denne fortelleren bruker pronomen som "jeg", "meg", "min" og "vi" for å etablere en personlig og ofte intim forbindelse med leseren. Fordelen med førstepersonsfortelling er muligheten til å dykke dypt inn i karakterens tanker, følelser og oppfatninger. Dette kan skape en sterk grad av identifikasjon og empati, da leseren opplever hendelsene gjennom en spesifikk linse.

Imidlertid kan førstepersonsperspektivet også innebære begrensninger. Informasjonen som presenteres, er begrenset til hva fortelleren vet, ser og forstår. Dette kan føre til en subjektiv fremstilling av hendelser, der fortellerens egne fordommer, feilslutninger eller mangel på kunnskap kan farge eller endre leserens oppfatning av sannheten. En førstepersonforteller kan bevisst eller ubevisst skjule eller fordreie informasjon, noe som åpner for muligheter for uventede vendinger og en utforskning av påliteligheten til selve fortellingen. Eksempler på bruk av førstepersonfortellere finnes i en rekke litterære sjangere, fra romaner og noveller til memoarer og selvbiografier.