Deployverktøy

Deployverktøy er programvareverktøy som automatiserer bygging, pakking, testing og utrulling av programvare til ulike miljøer. De muliggjør reproduksjon av utgivelser, versjonskontroll av konfigurasjoner og tilbakekalling (rollback), og reduserer manuelle steg og risikoen for menneskelige feil.

De er sentrale i DevOps og CI/CD-praksiser, i samarbeid med infrastruktur som kode (IaC), hemmelighetshåndtering og overvåking. De støtter utrullingsstrategier som rullende oppdateringer, blågrønn utrulling og canary-utrulling, og kan målrette mot lokale datasentre, skyer eller hybride miljøer, inkludert containere og serverløse arbeidsbelastninger.

Typiske kategorier inkluderer konfigurasjonsstyringsverktøy (som Ansible, Puppet og Chef) for provisjonering og konfigurasjon, utrullingsorchestratorer (som Spinnaker og Argo CD) og GitOps-verktøy for automatiserte releaser, samt skybaserte tjenester som AWS CodeDeploy, Google Cloud Deploy og Azure Pipelines. Mange verktøy støtter flere miljøer og gir revisjonslogg.

Deployverktøy skiller seg fra kontinuerlig integrasjon (CI) systemer som fokuserer på bygging og testing av kode, og fra generelle orkestreringsverktøy ved at de spesialiserer seg på releasestyring, miljøprovisjon og tilbakestilling. De bruker ofte infrastruktur som kode og deklarative konfigurasjoner for å oppnå reproduksjon og sporbarhet.

Historisk oppstod automatiske utrullinger tidlig på 2000-tallet med Capistrano, etterfulgt av konfigurasjonsstyringssystemer som Puppet og Chef. Utviklingen av containere, orkestrering og GitOps har siden formet moderne deployverktøy til skybaserte, automatiserte og reversibale releaser.