Budsjettbegrensing

Budsjettbegrensing er et begrep innen mikroøkonomi som beskriver hvilke kombinasjoner av varer og tjenester en forbruker har råd til å kjøpe gitt inntekt og prisene på varene. I en vanlig to-varer-situasjon er budsjettbegrensningen representert ved budsjettlinjen p1 x1 + p2 x2 = I, der p1 og p2 er prisene og I er inntekten. Alle punkter under eller på linjen (med x1 og x2 ≥ 0) representerer omfattende finansiering og kalles en mulig kostnadssett. Linjen gir en grafisk framstilling av valgrommet til forbrukeren.

Endringer i inntekt flytter budsjettlinjen parallelt opp eller ned, noe som utvider eller reduserer det totale tilgjengelige forbruket. Endringer i prisene roterer eller skifter linjen og dermed hvilke kombinasjoner som er økonomisk gjennomførbare. En prisfall i et gode utvider mulighetsrommet for det godet og oftest også for valgalternativene som inkluderer det.

I teorien brukes budsjettbegrensningen sammen med nyttefunksjon for å forstå forbrukervalget. Det antas at forbrukeren maksimerer nytten sin ved et punkt hvor nyttefunksjonen er tangent til budsjettlinjen, noe som gir forholdet mellom marginalsummen av nytte og prismarginen (MUx/MUy = px/py).

Praktisk anvendelse finnes i husholdningenes budsjettplanlegging, i bedrifts ressurs- og investeringsbeslutninger, samt i offentlige budsjetter hvor inntekter og utgifter begrenser hva som er gjennomførbart. Begrensningene inkluderer ofte antakelser om preferanser, prisstabilitet, og at låne- eller sparingsmuligheter ikke påvirker det aktuelle budsjettet.

Begrensninger og utvidelser: i realøkonomi kan budsjettbegrensningen være intertemporal eller inkluderer kredittvillighet, lån og sparing, noe som gir mer komplekse formuleringer enn den enkle lineære modellen.

---