Arkivkilder

Arkivkilder er primærkilder som befinner seg i arkiver og brukes som grunnlag for historisk forskning og dokumentasjon. De utgjør bevismateriale om hendelser, institusjoner og personer fra fortiden, og er ofte opparbeidet som del av en organisasjons daglige virksomhet eller som individuelle dokumenter. Arkivkilder skiller seg fra sekundære kilder ved at de kommer direkte fra kildepersonen eller -organisasjonen og ofte inneholder kontekst gjennom arkivets oppbygging og ordning. Forvaltere av arkivene følger prinsippet om provenance, eller opprinnelsesprinsippet, som sier at materialet bør beholde sin opprinnelige tilknytning og sammenheng for å bevare verdien som kilde.

Vanlige typer arkivkilder inkluderer administrative og juridiske arkiver (brev, rapporter, saksmapper, kontrakter), personlige arkiver (dagbøker, brevveksling, notater), organisasjons- og institusjonsarkiver (møtereferater, årsrapporter), samt kart, tegninger, fotografier og lyd- eller videomateriale. Økende andel av arkivene er digitale eller migrert til digital form, hvilket krever særskilt elektronisk forvaltning og lagringsløsninger.

Katalogisering og finding aids er sentrale for å gjøre arkivkilder tilgjengelige. Metadata, beskrivelser og klassifikasjon følger standarder for å lette søk og forstå historiske kontekster. Bruk av arkivkilder krever kildekritikk: kildenes institusjonelle kontekst, eventuell partiskhet, og begrensninger knyttet til privatliv, opphavsrett og dokumentasjon. Bevaringshensyn og tilgangsregler påvirker hva som er tilgjengelig og i hvilken form.