årsaksbedømming

Årsaksbedømming er en systematisk vurdering av hvorvidt en faktor kan være årsak til et bestemt utfall, slik som sykdom, skade eller annen negativ hendelse. Begrepet brukes i medisinsk og folkehelsefaglig kontekst, samt i rettslige og arbeidsmiljømessige sammenhenger der man ønsker å forstå og forklare årsakssammenhenger. Målet er å avgjøre sannsynligheten for at en bestemt eksponering eller hendelse bidro til utfallet, ofte innenfor en kontekst av usikkerhet og motstridende data.

Metodisk bygger årsaksbedømming på en rekke kriterier og tilnærminger. Tradisjonelt refereres det til Bradford Hills kriterier, som inkluderer temporality, styrke av assosiasjonen, konsistens, dose-respons, plausibilitet, koherens, spesifisitet og eksperimentell evidens og analogi. I moderne forskning brukes også kausale rammeverk som DAG-er (Directed Acyclic Graphs) for å kartlegge årsaksstrukturer, identifisere konfounders og bias, og vurdere mekanismer. Videre kan kvantitative metoder, metaanalyser og simuleringer inngå i vurderingen, men selv en helhetlig årsaksbedømming er i stor grad en integrert ekspertvurdering av tilgjengelig evidens, kvalitetsvurdering og plausibilitet.

Praktiske anvendelser inkluderer vurdering av arbeidsrelaterte sykdommer, miljøeksponeringer, legemiddeleffekt i kliniske situasjoner og juridiske spørsmål knyttet til erstatningsnivåer. Det finnes alltid usikkerhet og gråsone; årsaksbedømming prøver å avgrense denne usikkerheten ved å vurdere styrke og relevans av bevis, alternativ forklaring og konsekvenser av å anta årsaken som riktig. Begrensninger inkluderer at vurderingen ofte er probabilistisk, ikke absolutt, og at konklusjoner kan variere mellom fagmiljøer og dataenes kvalitet.