Øyelokksmuskulaturen

Øyelokksmuskulaturen består av musklene som regulerer åpning og lukking av øyelokkene. De viktigste gruppene er orbicularis oculi, som omslutter øyet, og løftermuskelen til øvre øyelokk, levator palpebrae superioris, samt Müllers muskel (superior tarsal muscle), en liten glatt muskel som bidrar til høyre åpning i hvile.

Orbicularis oculi består av to deler: en palpebral del som ligger i øvre og nedre øyelokk og fungerer ved myk blinking, og en orbital del som omringer øyet og gir kraftig lukking ved sterk sammenfolding av øyelokkene. Samløpende kontraksjoner bidrar til tårefordeling og beskyttelse av øyet.

Levator palpebrae superioris løfter det øvre øyelokket ved blikk og er den primære løfteren av øyelokket. Denne muskelen innerveres av oculomotorisk nerve (CN III). Müllers muskel er en smal glattmuskel under levator og gir en konstant, liten løft i hvile. Den får sympatiske fibre fra den øvre cervikale ganglionen via det intracraniære plexus.

Innervationen er som følger: orbicularis oculi innerveres av n. facialis (CN VII); levator palpebrae superioris av CN III; Müllers muskel av sympatiske fibre fra superior cervical ganglion. Den kombinerte funksjonen gir kontrollert åpning og lukking av øynene og påvirker tårefordeling og beskyttelse av synet.

Clinical merknader inkluderer ptose ved skade på CN III eller levator, blepharospasme ved ufrivillig orbicularis oculi-aktivitet, og mild ptose ved Horner-syndrom på grunn av Müllers muskel.