utslippsbaner

Utslippsbaner er trafikkanlegg der kjøretøy med lave utslipp får kjøre i eget felt eller under spesifikke regler, mens kjøretøy med høyere utslipp kan være begrenset, betales eller stengt fra området. Begrepet brukes i byplanlegging og transportpolitikk for å redusere luftforurensning og klimagassutslipp i byområder, og for å fremme bruk av kollektivtransport, elektriske og andre lavutslippsfarkoster.

Implementeringen varierer, men kan omfatte permanente eller tidsbaserte kjørefelt, kjøretøybegrensninger i bestemte områder, avgiftsordninger og feiende trafikkpåvirkning. Utslippsbaner kan være rettet mot bestemte kjøretøytyper (for eksempel dispensasjon for biodrivstoffkjøretøy, elbiler eller nullutslippskjøretøy) eller mot bestemte utslippsgrenser (for eksempel kjøretøy som overstiger en grense får ikke tillatelse i visse tider). Skilting, kameraovervåkning og ladestasjoner eller støtteinfrastruktur kan ledsage ulike løsninger. Unntak kan gis for nødetater, kollektivtransport og beboerområder, avhengig av lokal politikk.

Forholdet til andre tiltak er nært. Utslippsbaner er ofte en del av lavutslippssoner eller nullutslippssoner og knytter seg til bredere luftkvalitets- og klimapolitikk. Effektiviteten avhenger av design, håndheving og at det finnes alternativer som kollektivtransport og sykkel- eller fotgjengermuligheter. Utfordringer inkluderer rettferdighet, trafikkflyt, kostnader og koordinering på t multiplaturnivå.