taktangivelser

Taktangivelser er musikalske notasjoner som gir signaler om hvordan rytme og tempo skal forstås i et verk. Begrepet omfatter vanligvis taktarter (meter) og tempoangivelser, og brukes for å sikre at utøvere tolker musikken på samme måten. Taktangivelser står ofte i begynnelsen av partituret og kan endres senere i stykket.

Taktarter angir hvor mange slag som utgjør en takt og hvordan slagene fordeles. De mest kjente uttrykkene er tallpar som 4/4, 3/4 og 6/8. I tillegg brukes symboler som C (common time) og ofte et eller annet uttrykk for pulsen. Vanlige takter kan være enkle eller sammensatte, og valget påvirker hvordan rytmen føles og hvor lett musikerne kan telle inn taktene.

Tempoangivelser beskriver hastigheten eller følelsen av musikken. Dette skjer ofte med italienske ord som Allegro, Andante, Adagio eller Prestissimo, eventuelt kombinert med metronomverdi som BPM (for eksempel 120 bpm). Italienske termer er vanlige i vestlig notasjon, selv om andre språk forekommer i enkelte manuskripter. Tempoangivelser kan også presenteres som tallverdier eller kombineres med beskrivende ord.

Tempoendringer og taktendringer kan skje midt i et verk. Teknikker som a tempo, ritardando eller accelerando brukes for å signalisere at tempoet skal endres på en bestemt måte. Taktangivelser er derfor grunnleggende for hvordan musikk oppfattes og gjennomføres av utøvere på tvers av sjangre.