setningslengder

Setningslengder er et mål på hvor lange eller korte setningene i en tekst er. I praksis måles setningslengde ofte som antall ord per setning, altså den gjennomsnittlige setningslengden (ASL). Noen studier og skriveveiledninger ser også på tegn per setning eller andelen lange ord som alternative mål på kompleksitet.

Beregn ASL ved å telle ord og setninger i en avgrenset tekstprøve og dele totalord på antall setninger. For å få et mer nyansert bilde av lesbarhet brukes ofte indekser som LIX, som er vanlig i norsk og andre skandinaviske språk. LIX innebærer å telle antall ord i prøven, antall setninger, og andelen lange ord (vanligvis ord med seks bokstaver eller flere). Formelen brukes som en indeks for lesbarhet: LIX = (ord/setninger) + (100 × lange ord/ord). Lavere LIX-verdier tyder på enklere tekst; høyere verdier indikerer større kompleksitet.

Setningslengde påvirkes av sjanger, målgruppe og språkregistr. Nyhets- og faglige tekster har ofte kortere setninger for kildeopplysninger og tydelighet, mens akademisk eller juridisk skriving ofte har lengre, mer komplekse setninger med flere underordnede ledd.

Effekt og bruk: Variasjon i setningslengde gir rytme og lesbarhet. Overveiende lange setninger kan gjøre teksten vanskelig å følge og skape kognitive belastninger, mens for korte setninger kan virke monotone. Redaktører bruker ofte bevisst å variere lengden i hele avsnitt for å oppnå klarhet og tempo.

Relaterte indekser: LIX er standard i norsk skriving; andre lesbarhetsindekser som Flesch-Kincaid og Gunning Fog brukes i engelsk og andre språk med tilpasning.