retransmisjonslogikk

Retransmisjonslogikk refererer til de metodene og reglene som styrer når og hvordan datapakker som går tapt eller blir korrupte i en kommunikasjonskanal, blir sendt på nytt. Målet er å sikre pålitelig dataoverføring samtidig som man balanserer forsinkelse og båndbredde. Logikken omfatter ofte feildeteksjon, som CRC, mottaksbekreftelser og tidsbaserte mekanismer som tidsavbrudd og tidsontimer som avgjør når en pakke må retransmitteres.

Kjernen i retransmisjonslogikk er feildeteksjon og bekreftelser. Ved mottak bekreftes vellykket levering, mens tabbe eller korrupte pakker oppdages og noteres slik at senderen kan velge å sende pakkene om igjen. Tidsbetingede mekanismer bestemmer når en forventet bekreftelse ikke har kommet innen rimelig tid. I tillegg må logikken håndtere variasjon i nettverkstilstander og unngå unødvendige retransmisjoner, som kan føre til spuriøse retransmisjoner og økt trafikk.

Vanlige retransmisjonsstrategier inkluderer ARQ-protokoller som Stop-and-Wait, Go-Back-N og Selective Repeat. I trådløse og hybride systemer brukes ofte Hybrid ARQ (HARQ), som kombinerer feildekning og retransmisjoner for bedre effektivitet og feilretting. Transportlag som TCP benytter retransmisjonslogikk basert på tidsavbrudd og mekanismer som raske og langsomme retransmisjoner ved fortolling av duplikatbekreftelser, samt påvirkning fra kjø- og konget kontroll.

Viktige hensyn i design og evaluering av retransmisjonslogikk inkluderer forsinkelse, gjennomstrømning, risiko for spuriøse retransmisjoner, og samspill med andre mekanismer som feildetekjon og feilkorreksjon samt kjøretidskonfigurasjon og nettverksforhold. Logikken tilpasses kontekst, fra høyhastighets internett til sanntidskommunikasjon og trådløse lenker.