rekkehusområder

Rekkehusområder er boligområder som i stor grad består av rekkehus: enheter som deler vegger med naboene og ofte har en enhetlig eller lik fasade. Husene er vanligvis to til tre etasjer høye og åpner mot gaten med små gårdsrom eller private hager, mens enkelte områder har felles bakgårder og grøntområder. Gatebildet preges av lange rekker og jevne linjer, ofte med tilhørende parkeringsområder og beplantede soner.

Planlegging og bygging av rekkehusområder tar sikte på kompakte, familievennlige boliger med god tilgang til kollektivtransport og servicetilbud. Dette mønsteret har vært utbredt i mange europeiske byer siden industrialiseringens tid og ble videre brukt i kommunale og private boligprogram etter andre verdenskrig. I Norge er rekkehusområder ofte organisert som borettslag eller sameier som styrer fellesarealer og vedlikehold.

Fordeler med rekkehus inkluderer effektiv arealutnyttelse, ofte lavere bygg- og driftskostnader per bolig, og mulighet for private uteområder samtidig som man oppnår godt nærmiljø. Ulemper kan være monotone fasader og begrenset privatliv sammenlignet med eneboliger, samt behov for koordinert vedlikehold av fellesareal og vegger. Modernisering av eksisterende områder skjer ofte gjennom bedre isolasjon, nye vinduer, oppgraderte ventilasjonsløsninger og oppgraderinger av fellesområder for å møte krav til energieffektivitet.