reaktionopeuden

Reaktionopeuden, ofte omtalt som reaksjonshastighet, er hastigheten som reaktanter omdannes til produkter i en kjemisk reaksjon. Den beskriver endringen i konsentrasjon av et eller flere stoffer per tidsenhet, vanligvis uttrykt som mol per liter per sekund (mol L⁻¹ s⁻¹). Ved å måle konsentrasjonen av reaktanter eller produkter over tid kan man få både gjennomsnittlig og øyeblikkelig hastighet.

Reaksjonens hastighet påvirkes av flere faktorer. Konsentrasjonene av reaktanter er ofte den viktigste drivkraften: høyere konsentrasjon fører ofte til raskere reaksjoner. Temperaturen har også stor effekt, siden økt temperatur vanligvis øker molekylære kollisjoner og reduserer den aktiverte energien. Tilstedeværelse av en katalysator kan øke hastigheten ved å tilby en lavere aktiveringsbarriere. Overflateareal, spesielt for fast stoff eller suspensjoner, og trykk for gassreaksjoner kan også påvirke reaksjonens tempo.

Hastigheten kan beskrives av en rate law: v = −d[A]/dt = k [A]^m [B]^n, hvor m og n er reaksjonsordener og k er hastighetskonstanten. Den totale ordenen er m+n. Hastighetskonstanten k avhenger av temperatur via Arrhenius-ligningen: k = A exp(−Ea/(RT)).

Integrerte hastighetslover viser hvordan konsentrasjonen endrer seg over tid. For nullorden: [A] = [A]0 − kt; første orden: ln[A] = ln[A]0 − kt; andre orden (én reaktant): 1/[A] = 1/[A]0 + kt. Halveringstidene varierer med orden: t1/2 (nullord) = [A]0/(2k); t1/2 (førstord) = 0,693/k; t1/2 (andregord) = 1/(k [A]0).

Metoder for å bestemme reaksjonopeuden inkluderer overvåking av konsentrasjon over tid ved spektroskopi eller titrering og estimering av k fra dataene.