pullprinsipper

Pullprinsipper refererer til en gruppe styringsprinsipper innen produksjon, logistikk og utvikling som baserer handlinger på faktisk etterspørsel heller enn på prognoser eller forhåndsplaner. Prinsippene kjennetegnes ved at produksjon og leveranser utløses av kundens behov, noe som igjen fører til redusert lagerbeholdning, kortere ledetider og økt fleksibilitet. Opprinnelsen ligger i Toyota Production System og videreutviklingen innen lean manufacturing.

En sentral mekanisme er bruk av signaler som trekker materialer og arbeid gjennom systemet når de behøves, ofte i form av kanban-kort eller elektroniske varsler. Dette står i kontrast til push-prinsipper, hvor produksjon styres av forhåndsbestemte prognoser. Kjerneelementer inkluderer kanban, Just-In-Time (JIT), begrensning av pågående arbeid (WIP-limiter), og takt-tid for å synkronisere produksjon og leveranser. Heijunka, eller nivåbasering av produksjonen, er også ofte knyttet til pull-kulturen for å oppnå jevn flyt.

Implementering skjer vanligvis gjennom kartlegging av verdistrømmen, identifisering av pullpunkter og innføring av visuelle eller elektroniske signaler som utløser produksjon eller innkjøp. Det må settes WIP-grenser, og systemet må utformes for å opprettholde flyt og korte oppsett. Fordelene inkluderer redusert lagerbeholdning, lavere ledetider og bedre kundebehovsoppfyllelse, mens risikoer kan være sårbarhet ved plutselige etterspørselsøkninger, avhengighet av pålitelig leverandør og behovet for kulturendringer og kontinuerlig forbedring.

Pullprinsipper benyttes i ulike kontekster, fra produksjon og logistikk til enkelte former for programvareutvikling og tjenesteyting, der etterspørselstyper og flytstyring ligger i kjernen. Tilknyttede konsepter inkluderer Kanban, Lean, Toyota Production System og Just-In-Time.