primärbehandling

Primærbehandling, eller førstevalgsbehandling, er det terapeutiske tiltak som velges og igangsettes som det første leddet i behandlingen av en sykdom. Målet kan være å kurere sykdommen, å kontrollere den eller å lindre symptomer, avhengig av sykdomstypen og pasientens generelle helse. Begrepet brukes i flere medisinske spesialiteter, som onkologi, infeksjonsmedisin og primærmedisin. Primærbehandling skiller seg fra sekundær eller tertiær behandling, som ofte vurderes hvis sykdommen ikke responderer på førsteinnsatsen, ved tilbakefall, eller når andre behandlinger må kombineres senere.

Valg av primærbehandling baseres på kliniske retningslinjer, sykdomsstadium og biologiske trekk ved sykdommen, pasientens alder, comorbide tilstander og funksjonsevne, samt forventet effekt og bivirkninger. Pasientens preferanser og kvaliteten på livet tas også i betraktning. Behandlingen utformes med tanke på ønsket intensjon (kurativ, kontroll eller symptomlindring) og vurderes løpende under behandlingsforløpet.

Eksempler: Innen kreft er primærbehandling ofte kirurgi eller strålebehandling for lokalisert sykdom, eller systemisk terapi som førsteinnsats når lokal behandling ikke er mulig eller når målet er sykdomskontroll. Innen infeksjonsmedisin kan primærbehandling være initial antibiotikabehandling tilpasset sykdommens tegn og resistensmønster. Innen kroniske tilstander brukes ofte førstevalgsmedikasjon i tråd med veiledende retningslinjer. Generelt er primærbehandling en del av en helhetlig, kontinuerlig tilnærming og justeres i samsvar med pasientrespons og ny kunnskap.