paternalistisk

Paternalistisk, eller paternalisme, betegner praksiser eller beslutninger som begrenser eller former en persons frihet for å fremme vedkommendes eget beste eller samfunnets beskyttelse. Hovedideen er at en myndighet, institusjon eller aktør har bedre kunnskap eller interesser enn personen selv, og derfor kan eller bør gripe inn i valgene den enkelte gjør. Paternalistiske inngrep skiller seg fra fullstendig frivillige valg ved at ytre påvirkning eller restriksjoner spiller en betydelig rolle.

Historisk har begrepet vært diskutert av filosofer og rettsteoretikere. Jeremy Bentham så ofte på inngripende tiltak som nødvendige for å øke total lykke, mens John Stuart Mill i sitt verker, særlig On Liberty, kritiserte tvunget inngripen og forsvarte individuell frihet så lenge personens handlinger ikke skader andre. I nyere debatt brukes også begrepet libertarian paternalism, eller nudging, som teorier om å påvirke valg i retning av bedre utfall samtidig som man bevarer valgfriheten.

Typer av paternalisme deles gjerne inn i hard og myk paternalisme. Hard paternalisme griper inn selv om personen har full beslutningskompetanse, mens myk eller soft paternalisme forsøker å påvirke valg i situasjoner preget av misforståelser, usikkerhet eller informasjonsmangel. Paternalistiske hensyn finnes i flere felt, blant annet offentlig politikk (sikkerhetslover, helseatferd), helsevesen (medisinsk beslutningstaking) og familie- eller arbeidsplasskontekster.

Kritikk av paternalisme peker på at inngrep kan undergrave autonomi og behandle mennesker som mindre i stand til å velge. Forsvarere hevder at visse inngrep forebygger skade, bidrar til bedre utfall og dermed kan rettferdiggjøre midlertidig eller begrenset frihetsinnskrenkning. Debatten om hvor mye paternalistiske virkemidler er rimelige, fortsatter å være sentral i etikk og offentlig politikk.