omgivelse

Omgivelse refererer til de omgivelsene der en person, en gjenstand eller et fenomen eksisterer. Begrepet omfatter fysiske forhold som terreng, klima og naturressurser, samt den menneskeskapte verden—bygg, infrastruktur og stedets planløsning. Det inkluderer også sosiale og kulturelle kontekster som mennesker, normer, institusjoner og økonomiske forhold.

Ofte deles omgivelsen inn i ulike dimensjoner: den naturlige omgivelsen (landskap, økosystemer, klima), den bygde omgivelsen (bygg, transportsystemer og infrastruktur), den sosiale omgivelsen (mennesker, nettverk, arbeidsmiljø og samfunnsstrukturer), og den økonomiske omgivelsen (marked, ressurser). Grensene mellom dimensjonene er flytende og påvirker hverandre.

Begrepet er dynamisk; endringer i en del av omgivelsen kan påvirke andre deler og menneskers livskvalitet. I forskning og planlegging spiller kunnskap om omgivelsen en viktig rolle for design av arealer, helsevern, sikkerhet og bærekraft.

Metoder for å vurdere omgivelsen inkluderer feltobservasjon, spørreundersøkelser, geografiske informasjonssystemer (GIS), og miljø- eller risikoanalyser. Begrepet er nært knyttet til ord som miljø og milieu, men brukes ofte for å beskrive konkret, lokal kontekst eller setting. Se også nærmiljø.