muskelstruktur

Muskelstruktur refererer til organiseringen av muskelvev og tilhørende støttevev som muliggjør bevegelse og kraftproduksjon i kroppen. Muskeltyper er skjelettmuskulatur (viljestyrt, tverrstripet), glatte muskler (ikke viljestyrte) og hjertemuskulatur (hjertet, ikke viljestyrt).

På høyeste nivå består en muskel av epimysium som omgir hele muskelen, fascikler omsluttet av perimysium, og individuelle fibre innkapslet av endomysium. Sener binder muskel til bein og overfører kraft. Den gjennomsnittlige muskelfiberen er lang og cylindrical, og inneholder mange myofibriller som huser sarcomerer, kroppens minste kontraktile enhet.

Sarcomeren består av tykke myosinfilamenter og tynne aktinfilamenter, hvis ordnede forhold gir muskelen en tverrstripet struktur. Kontraksjonen skjer gjennom sliding filament-modellen: myosin hodene binder til aktin og trekker filamentene sammen, noe som forkorter sarcomeren og dermed hele muskelen. Denne prosessen styres av elektrisk aktivering og kjemiske krefter.

Excitation-contraction coupling beskriver hvordan nervesignal fører til kontraksjon. Et motorisk neuron aktiverer den nevromuskulære synapsen og frigjør acetylkolin, som utløser et aksjonspotensial i muskelcellen. Dette sprer seg via t-tubuli og utløser frigjøring av Ca2+ fra sarkoplasmisk retikulum. Ca2+ muliggjør aktin-myosininteraksjon ved å flytte tropomyosin og troponin fra aktinfilamentet.

Muskelens energi kommer fra mitokondrier og glykogenlagre, og kontraksjonene krever ATP. Det finnes ulike muskeltyper med forskjellige kontraksjonskarakteristika. Med alderen kan muskelmassen avta (sarkopeni), og satellittceller deltar i reparasjon og vekst.