metakrylmonomerer

Metakrylmonomerer er organiske forbindelser der inneholder metakrylatgruppen, en vinylforbindelse båret av en ester. De kalles derfor metakrylatmonomerer og brukes som byggesteiner i polymerisering, hvor de danner polymetakrylater gjennom frie radikalreaktioner. Den typiske strukturen er CH2=C(CH3)COOR, hvor R er en alkyl- eller hydroxyalkylgruppe.

De mest kjente metakrylmonomerene er methyl methacrylate (MMA), ethyl methacrylate (EMA), butyl methacrylate (BMA), samt hydroxyalkylmetakrylater som hydroxyethyl methacrylate (HEMA) og hydroxypropyl methacrylate (HPMA). Glycidyl methacrylate (GMA) og andre varianter brukes også i spesialapplikasjoner. Monomerene varierer i kokepunkt, polaritet og Tg når de polymeriseres, ettersom mengden og typen R-gruppe påvirker egenskapene til det resulterende poly-metakrylatet.

Egenskaper ved metakrylmonomerer inkluderer at de ofte er flytende eller lett flyktige ved romtemperatur og har en reaktiv vinylgruppe som gjør dem velegnet til frie radikalpolymerisering. Estergruppen påvirker lukt, løselighet og de termiske egenskapene til polymeren. De gir produkter med god klarhet, slitestyrke og relativt høy stivnehet, noe som gjør dem populære i plast-, overflatebelegnings- og dentalindustrien.

Anvendelser omfatter produksjon av PMMA (akrylglass), som brukes i optikk og bilglass, dentalresiner og ulike belegg. HEMA og relaterte monomerer er viktige i kontaktlinser og hydrogelmaterialer. Produksjon skjer vanligen ved esterifisering av metakrylsyre med passende alkoholer; noen monomerer kommer fra alternativa kjemiske ruter. Sikkerhet og miljøhensyn vektlegger kontroll av flammbarhet, hud- og øyeirritasjon, samt bruk av polymeriseringsinhibitorer for å forhindre ukontrollert polymerisering under lagring og håndtering.