leieforholdene

Leieforholdene refererer til vilkårene som gjelder for en leieavtale mellom utleier og leietaker, enten det er for bolig eller næringseiendom. De omfatter vanligvis leie, leietid, depositum, bruk av eiendommen, vedlikehold, regler for bruk, og rettigheter og plikter for begge parter.

Den samlede reguleringen av leieforhold i Norge er i stor grad hjemlet i husleieloven, som utgjør den sentrale lovgivningen for boliger og husrom. Husleieloven fastsetter blant annet krav til beboelighet og forsvarlig drift av boligen, rett til personvern og innsyn i leieforholdet, betaling av leie, og regler for oppsigelse og oppgjør ved avslutning av leieforholdet. Ved tvister kan partene få hjelp gjennom kommunale eller regionale husleietvistutvalg eller husleietvistnemnd, og mange saker løses ved mekling.

Forretningsleie følger i større grad vanlig kontraktsrett, selv om også næringsutleie må overholde generelle forbruker- og kontraktslover. Leieforhold kan være tidsbestemte eller åpne, og vilkårene om leiebeløp, depositum og eventuelle regler for underleie eller skadedekning blir fastsatt i avtalen. Leietaker har normalt ansvar for vanlig slitasje og mindre skader, mens utleier har ansvar for å opprettholde bygg og forsyninger som er nødvendige for bout og drift.

Ved avslutning av leieforholdet skal eiendommen gjøres i orden, og depositum returneres etter sluttoppgjøret, fradrag for eventuell skade eller utestående krav kan gjøres i samsvar med avtalen og loven.