kjennetegne

Kjennetegne er et norsk verb som betyr å beskrive eller angi de særegne trekk ved noe, eller å være karakteristisk for noe. Når man kjennetegner noe, peker man på hvilke kvaliteter som gjør det spesielt eller gjenkjennelig. Verbet brukes både om enkeltobjekter og større fenomener, for eksempel kulturer, stiler eller perioder.

Vanlige konstruksjoner inkluderer setninger som gjør egenskaper tydelige, for eksempel: Det som kjennetegner X er Y, eller X kjennetegnes av Z. Det er også vanlig å bruke passivformen kjennetegnes av for å beskrive hva noe er karakterisert ved. For eksempel: Det som kjennetegner norsk kunst er bruken av naturmotiver og hverdagslige temaer, og norsk humor kjennetegnes av selvironi og underdrivelse.

Kjennetegne har som nærmeste substansord kjennetegn, som betyr en karakteristikk eller et særpreg. De to ordene brukes ofte i relasjon: et kjennetegn er et trekket som kjennetegner noe. Etymologisk henter kjennetegne som regel sitt uttrykk fra kjennetegn, som betegner et tegn eller en markør som viser hva noe er. I bruk varierer man mellom å peke på generelle trekk og å peke på konkrete indikatorer.

Synonymer og relaterte vendinger inkluderer karakterisere, prege og markere. Kjennetegne brukes ofte i faglige eller diskursive sammenhenger når man vil beskrive hva som gjør noe gjenkjennelig eller særegent.