kasusendelser

Kasusendelser, eller kasus-endinger, er bøyningsendelser som markerer grammatisk kasus på substantiver, pronomen og adjektiv i språk som har kasusfleksjon. Gjennom endelsene viser de hvilken syntaktisk rolle et ord har i setningen, for eksempel om ordet er substitutt for subjekt, direkte eller indirekte objekt, eller om det uttrykker eierskap. Endelsene kan også indikere tall (singular/plural) og kjønn.

Funkjson og betydning: I språk med kasusbøyning gjør endelsene ordstillingen ofte mer fri, fordi relasjonen mellom ordene tydeliggjøres av endelsen. Dette letter syntaktisk tyding og gjør det mulig å utføre større fleksibilitet i setningsbygging uten å miste grammatisk tydelighet.

Eksempler: Tysk har fire hovedkasuser: nominativ, akkusativ, dativ og genitiv, med endelser som endrer artikkel og substantiv (for eksempel der Mann i nominativ, den Mann i akkusativ, dem Mann i dativ, des Mannes i genitiv). Russisk har et rikt kasusystem og endringer på substantiver og adjektiv i seks kasus: nominativ, genitiv, dativ, akkusativ, instrumental og preposisional. I norsk finnes det i moderne språkbruk begrenset kasusendelsestilpasning, hovedsakelig i pronomen (jeg/meg, du/dig) og i noen få genetivformer; historisk hadde gammelnorsk og islandsk et mer omfattende kasussystem.

Typer og utfordringer: Kasusendelser følger ofte kjønn og tall, og ulike bøyningsmønstre (sterke/svake) og uregelmessigheter kan gjøre systemet komplekst. Dialektvarianter og historisk utvikling påvirker også endelsene.

Se også: grammatisk kasus, bøyingssystem, kasus i norsk og andre språk.