holografiske

Holografiske er relaterte til holografi, en teknikk for å registrere og rekonstruere lys til tredimensjonale bilder. Holografiske bilder gir inntrykk av dybde og kan ses fra forskjellige vinkler uten at det bildet som observeres mister fokus eller skjevhet.

Grunnprinsippet i holografi innebærer bruk av en laser som deles i en objektstråle og en referansestråle. Når disse møtes på en fotosensitiv plate eller digitalt sensor, skapes et interferensmønster som registrerer både amplitude og fase til lyset fra objektet. Ved rekonstruksjon blir lyset som samsvarer med interferensmønsteret brukt til å gjenskape et sannsynlig 3D-objekt, slik at betrakteren opplever dypde og spesialitet som i det virkelige rommet.

Historisk ble holografi oppfunnet av Dennis Gabor i 1948, og utviklet videre på 1960-tallet av Emmett Leith og Juris Upatnieks med hjelp av lasere. Den første praktiske hologramkreeringen fulgte kort tid etter, og teknologien har siden utviklet seg betydelig, blant annet gjennom digital holografi og forbedret optisk materiale.

Typer holografi inkluderer transmissionshologrammer, hvor lyset må passere gjennom hologrammet, og refleksjonshologrammer, hvor bildet ses ved refleksjon. Digitale metoder gjør rekonstruksjon og visning mulig uten tradisjonelle filmer. Bruksområder spenner fra sikkerhetshologrammer på betalingskort og pass til kunst, medisinsk avbildning, industriell inspeksjon og fremtidsrettede display- og AR/VR-teknologier.

Fordeler inkluderer evnen til å vise ekte 3D-informasjon og tilnærmet parallax. Utfordringer inkluderer krav til presis optikk, stabilitet i miljøet, kostnader og materialenes egenskaper. Ordet holografisk kommer fra gresk holos 'helt' og graphein 'å skrive'.