friksjonskoeffisientene

Friksjonskoeffisientene refererer til forholdet mellom friksjonskraften som oppstår mellom to sammenpressede overflater og den normale kraften som presses vinkelrett mot disse overflatene. Den vanligste definisjonen brukes for statisk friksjon og kinetisk (dynamisk) friksjon; symbolene μs og μk betegner statisk og kinetisk friksjonskoeffisient. Den generelle formelen er Ff = μ N, der Ff er friksjonskraften og N er den normale kontakten.

Friksjonskoeffisientene er dimensjonløse størrelser og varierer mellom materialpar og overflater. De avhenger av faktorer som materialene som er i kontakt, overflatens grovhet og renhet, om overflatene er tørre eller smurte, temperatur, fuktighet og eventuell smøring eller slipende tilsetninger. I de fleste tilfeller er μs større enn μk, slik at statisk friksjon ofte krever et høyere tangentialt kraft for å igangsette bevegelse enn for å opprettholde glidning.

Koefisientene er i stor grad empirisk fastsatt og kan variere betydelig under forskjellige forhold. De har viktige anvendelser i ingeniørfag og tribologi, der de brukes til å estimere friksjonskrefter i maskiner, kjøretøy og konstruksjoner. De er også sentrale i designvalg, som valg av materialpar, smøremidler og teksturerte overflater for å kontrollere friksjon og slitasje.

Se også tribologi, kontaktmekanikk og materialflater.