frekvensomfang

Frekvensomfang, eller frekvensområde, er betegnelsen på det området av frekvenser som et system, instrument eller sensor kan produsere, detektere eller behandle. Det angis vanligvis som et laveste frekvens f_min og et høyeste frekvens f_max i enheter som hertz (Hz) og beskrives også ofte som en bredde mellom grensene, kalt båndbredde B = f_max − f_min.

Innen lyd og akustikk er frekvensomfanget avgjørende for hvor oppfattet lyd kan gjengis eller høres. Menneskets hørsel dekker omtrent 20 Hz til 20 kHz, men hørselen avtar med alderen. Når man vurderer høyttalere, hodetelefoner eller mikrofoner, oppgis ofte et frekvensomfang som viser hvilke frekvenser enheten yter med akseptabel respons under standardforhold.

I signalbehandling og radioteknikk refererer frekvensomfang også til et passbånd eller et spektrum som et filter, en mottaker eller en antenne behandler. Her brukes prestasjonsterm som sentrumfrekvens f0 og båndbredde B, eller et spesifisert frekvensområde for en kanal eller en rute. Enheter i RF kan måle for eksempel 0,3–3 GHz eller 2,4–2,5 GHz som sitt frekvensomfang.

Observasjoner: Frekvensomfanget er ikke nødvendigvis konstant over alle innstilt nivåer eller miljøforhold; respons kan være flatere i midten og mer avsmalnet mot ytterkantene. Det er derfor evalueringer ofte inkluderer grafer over frekvensresponsen og tester ved ulike signalnivåer. Å oppgi frekvensomfang sammen med andre ytelsesparametere gir en tydelig indikasjon på enhetens egnethet for et spesifikt bruksområde.