enkeltansettelser

Enkeltansetelser, også kalt enkeltsetninger, er setninger som består av én enkel hovedsetning uten underordnede leddsetninger. De uttrykker en fullstendig tanke og kan være deklarative, interrogative, imperativ eller utropssetninger. I norsk grammatikk følger enkeltsetninger vanligvis en grunnleggende ordstilling med subjekt og finit verb, ofte omtalt som SVO. Ved fronting av tidsuttrykk eller andre ledd kan verbet opptre i andre posisjon (V2), spesielt i main clauses.

Enkeltansetelser kan inneholde objekter, adverbialer og andre komplementer, men de inneholder ikke leddsetninger som subjektive eller objektsrelaterte bisetninger. De kan være relativt enkle eller ganske komplekse i innholdet, men må alltid bestå av én uavhengig setning som kan stå alene.

Typer og eksempler:

- Deklarativ: Jeg leser en bok.

- Interrogativ (ja/nei-spørsmål): Leser du en bok?

- Wh-spørsmål: Hvilken bok leser du?

- Imperativ: Les en bok!

- Utropssetning: For en spennende bok!

Enkeltansetelser står i kontrast til sammensatte eller komplekse setninger, som inneholder flere uavhengige hovedsetninger (sammenknyttet som samtidig eller som kjerne i setningen) eller inneholder underordnede leddsetninger. For grammatikkundervisning og tekstanalyse er det ofte nyttig å skille mellom enkeltsaker og setninger som inneholder flere leddsetninger.