energilagringsprocesser

Energilagringsprosesser er teknologier og metoder for å fange og lagre energi slik at den kan brukes senere. De gjør det mulig å balansere tilbud og etterspørsel, støtte integreringen av fornybar energi og øke forsyningssikkerheten ved å levere kapasitet og fleksibilitet til kraftsystemet.

Energi kan lagres i ulike former og gjennom ulike prinsipper. De viktigste kategoriene er mekaniske systemer (pumped-storage hydropower, compressed air energy storage CAES, flywheel), kjemiske systemer (batterier som litium-ion, bly-syre og flow-batterier, samt energilagring i form av hydrogen eller andre syntetiske drivstoff), og termiske systemer (varme- og faseendringsmaterialer for sensible eller latent varme). Hydrogenlagring og power-to-X-teknologier muliggjør også langsiktig lagring og transport av energi i andre medier.

Nøkkelparametere er lagringskapasitet (MW·h), effekt (MW), varighet, virkningsgrad og kostnad per enhet lagret energi. Pumped-storage har høy effekt og lang levetid, mens batterier gir rask respons og fleksibilitet, men ofte lavere total energikapasitet og kostnader som varierer med teknologi og prisutvikling. Langtidslagring i hydrogen eller syntetiske drivstoff egner seg for sesonglagring, men krever infrastruktur for produksjon, transport og bruk.

Energilagringsprosesser spiller en sentral rolle i moderne energisystemer ved å jevne ut intermittente fornybare kilder, bidra til frekvensregulering og utsettelse av ny fossil kapasitet. Utfordringer inkluderer kostnader, areal- og miljøpåvirkning samt regulering og markedsdesign som støtter investeringer og drift.