differanseforsterker
Differanseforsterker, også kalt differensialforsterker, er en elektronisk forsterker som primært forsterker forskjellen mellom to inngangssignaler samtidig som fellesmodus-signaler delvis undertrykkes. Den brukes når små differensielle spenninger må måles eller prosesseres med høy støyimmunitet, for eksempel i presisjonsinstrumenter og som første forsterker i mange op-amps.
Den vanligste utformingen er en emitter-knyttet todeling (long-tailed pair) der to transistorer deler en felles emitter-strømtilførsel.
Driften styres av differensen mellom inngangs-signaler. Når spenningen på den ene basen øker litt, trekker den
Variantene inkluderer BJT- eller FET-differanseparere og aktive laster som strøm-sikrere eller strømmirror. I integrerte kretser brukes
Designfaktorer omfatter nøyaktig matching, balanse i belastningene, stabil tail-strøm og temperaturkompensasjon. Fordeler er høy fellesmodus-undertrykkelse, stor