bicarbonatbufferten

Bikarbonatbufferen, ofte omtalt som bicarbonatbufferen, er det primære ekstracellulære buffersystemet som bidrar til å opprettholde kroppens pH i et smalt, fysiologisk område. Den består hovedsakelig av karbonsyre (H2CO3) og bikarbonat (HCO3−) i en dynamisk likevekt, og fungerer sammen med andre buffersystemer for å motvirke surhetsendringer som følge av metabolismen.

Kjemisk grunnlag og mekanisme: Karbonatdannelsen skjer ved CO2 som diffunderer fra vev til blodet og reagerer med vann til H2CO3, som raskt dissosierer til H+ og HCO3−. Ved fysiologiske forhold er pKa for karbonat/ bikarbonat omtrent 6,1, og derfor spiller forholdet mellom [HCO3−] og partialtrykket av CO2 (PCO2) en avgjørende rolle for pH. Henderson-Hasselbalch-uttrykket brukes ofte: pH = pKa + log([HCO3−]/(0,03 × PCO2)). Tallene 0,03 og PCO2 (i mmHg) representerer CO2-løseligheten i plasma. Drivkraften i bufferen katalyseres i betydelig grad av enzymet karbonatanhydrase i røde blodceller og andre vev.

Fysiologisk rolle: Bikarbonatbufferen er den viktigste komponenten i ekstracellulær væske og spiller en sentral rolle i transport av CO2 fra vev til lunger. Den fungerer sammen med respiratorisk og nyrebasert regulering for å opprettholde stabil pH og å tilpasse seg metabolsk produksjon av syre og alkalier.

Regulering og klinisk betydning: Respirasjonen justerer CO2-nivået og gir rask kompensasjon ved endringer i pH, mens nyrene reabsorberer og regenererer bikarbonat og utskiller H+. Forstyrrelser i systemet forårsaker acidose eller alkalose (metabolisk eller respiratorisk). Bikarbonatnivå og syre-basestatus måles ofte ved blodgassanalyser og base excess for å vurdere tilstandene.