beskrivelseslogikk

Beskrivelseslogikk (Description Logics, DL) er en familie av formelle logikker som brukes til kunnskapsrepresentasjon og ontologier. DL-er gir en veldefinert, decidibel måte å beskrive konsepter (klasser) og relasjoner (roller) mellom dem, med støtte for effektiv automatisk inferens. DL-er balanserer uttrykksevne og beregningsmessig rutine, og har blitt en sentral teoretisk grunnmur for ontologier og semantiske nettverk.

Semantikk og struktur: I DL-er tolkes konsepter som undergrupper av et univers av objekter, og roller som relasjoner mellom objekter. En kunnskapsbase består ofte av en TBox (konseptholdninger og definisjoner, som C ⊑ D) og en ABox (påstander om individuelle, for eksempel a : C eller R(a,b)). Uttrykk som C ⊓ D, ∃R.C og ∀R.C representerer konjunksjon, eksistensiell og universell restriksjon. Mange DL-er tillater også disjunksjon, negasjon, og avanserte rolleegenskaper (invers, transitivitet).

Reasoning og egenskaper: Beskrivelseslogikk tilbyr beslutbare inferensoppgaver som konsept-sannhet, subsumsjon mellom konsepter og instansjekk. Begrenset uttrykksevne eller utvidelser påvirker kompleksiteten; noen DL-er (som EL) gir polynomiell tid for subsumsjon, mens mer uttrykksfulle DL-er kan være ExpTime- eller NExpTime-fullstendige. Reasoning gjøres ofte med tableau-metoder eller automata-baserte teknikker.

Bruk og forhold til webstandarden: DL-er er den formelle kjernen i ontologier og i Semantic Web, og OWL-standarden er basert på Description Logics. Ulike varianter som EL, DL-Lite, SHOIN og SROIQ gir ulike samlinger av konstruksjoner.