antikjøretøyminer

Antikjøretøyminer er sprengladninger designet for å ødelegge eller skade kjøretøy. De er spesielt konstruert for å angripe undervognen på et kjøretøy, ofte der det er mest sårbart. Disse minene kan utløses ved direkte kontakt med kjøretøyet, eller de kan være fjernutløste.

Det finnes ulike typer antikjøretøyminer, inkludert trykkplateminer, som aktiveres når et kjøretøy kjører over en trykkplate, og magnetiske miner, som festes til kjøretøyets metalloverflate og utløses av magnetiske sensorer. Noen avanserte miner kan også ha infrarøde eller seismiske sensorer for å oppdage forbipasserende kjøretøy.

Bruken av antikjøretøyminer er regulert av internasjonal lov, spesielt Genèvekonvensjonene og Ottawa-traktaten (konvensjonen om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer). Selv om Ottawa-traktaten primært fokuserer på antipersonellminer, har den bidratt til en bredere bevissthet rundt landminer generelt. Antikjøretøyminer er ikke eksplisitt forbudt på samme måte som antipersonellminer i henhold til disse traktatene, men deres bruk kan være begrenset av annen internasjonal humanitærrett som forbyr bruk av våpen som forårsaker unødvendig lidelse eller har ukritisk virkning.

Produksjon, lagring og bruk av antikjøretøyminer kan være kontroversielt på grunn av den potensielle trusselen de utgjør mot både militære og sivile kjøretøy, spesielt i områder der grensen mellom disse kan være uklar. Internasjonale innsats for minerydding og forebygging fortsetter å adressere problemet med landminer, inkludert antikjøretøyminer, for å redusere deres humanitære konsekvenser.