alfabetten

Alfabetten er et sett bokstaver som brukes til å skrive et språk. I de fleste alfabetiske systemer representerer hver bokstav ett eller flere fonemer, og kombinasjonen av bokstavene gir ord og setninger. Alfabeter står i motsetning til syllabærer, hvor tegnene representerer stavelser, eller logografier, hvor ett tegn står for et helt ord eller konsept. Moderne alfabet har ofte separate tegn for vokaler og konsonanter, og noen språk bruker diakritiske tegn for å markere nyanser i uttale.

Historisk oppstod første alfabetiske systemer i oldtidens Midtøsten. Det tidlige proto-sinaitiske og det foheniske alfabetet ga opphav til det greske alfabetet, som igjen ble grunnlaget for det latinske og det kyrilliske alfabetet. Latinske alfabetet ble bredt adoptert i Europa og er i dag et av de mest utbredte alfabetene i verden. Det kyrilliske alfabetet utviklet seg fra gresk og brukes i språk som russisk, bulgarsk og serbisk. Det finnes også ikke-alfabetiske eller ikke-latinske systemer som arabisk og hebraisk (abjader), hvor konsonanter ofte er grunnleggende tegn, og vokaler tillegges etter behov; og abugidaer som devanagari, der vokallytter er integrert i konsonanttegnene.

Antallet bokstaver varierer mellom språk. Engelsk har 26 bokstaver; svensk har 29 bokstaver, og dansk har 29 bokstaver. Nordiske språk har ofte tillegg av spesialbokstaver: svensk bruker å, ä og ö, mens dansk bruker å, æ og ø. I moderne bruk støttes disse skriftene av universelle tegnsystemer som Unicode.