Valgmetoder

Valgmetoder, eller valgordninger, er reglene som styrer hvordan stemmer omgjøres til representanter i et valgt organ. De påvirker partisystem, representasjon og politisk stabilitet. Hovedinndelingen er mellom majoritets- eller flertallsbaserte metoder, proporsjonale representasjonsordninger og blandede systemer som kombinerer elementer fra begge tilnærminger.

Majoritetsmetoder søker å sikre at vinneren har bred støtte. Eksempler er først-past-the-post (FPTP), der den kandidaten med flest stemmer i en valgkrets vinner; to-rundsystemer, hvor ingen kandidat når krav i første omgang og en ny avstemming mellom toppkandidatene avgjør; og rangering eller alternativ stemme (instant-runoff), der velgerne rangerer kandidater og stemmer omfordeles til en kandidat når nødvendig.

Proporsjonale representasjonsordninger prøver å speile partienes andeler av stemmene i parlamentet. Vanlige former inkluderer partilister (åpne eller lukkede) hvor seter tildeles i forhold til partiets stemmetall, og der beregningsmetoder som D’Hondt eller Sainte-Laguë omfordeler seter. STV (Single Transferable Vote) brukes i flerdistrikter og gir proporsjonalitet gjennom rangering og kvoter, slik at velgere påvirker både representasjon og kandidatutvelgelse direkte.

Blandede systemer kombinerer elementer fra majoritets- og proporsjonale ordninger. Eksempler inkluderer Mixed Member Proportional (MMP) og parallelle systemer, som brukes i land som Tyskland og New Zealand, hvor begge typer valg bidrar til å forme det endelige parlamentet.

Vurderinger av valgmetoder omfatter effekter på representasjon, partisystem og governability, samt risiko for strategisk stemmegivning, kompleksitet og ulikheter i hvordan små partier får gjennomslag.