Toppkandidatene

Toppkandidatene er betegnelsen på de høyest rangerte kandidatene på et politisk partis valgprogram eller valgliste i norske valg. De utgjør de kandidatene som mest sannsynlig vil få seter dersom partiet får stemmer, og de fungerer ofte som partiets offentlige ansikt i en valgkamp.

I Norge brukes systemet for både stortingsvalg og kommunale/ fylkesvalg, der hvert parti legger fram lister med kandidater. Hver liste har en rangering, og toppkandidaten er den som står øverst og dermed prioriteres ved fordeling av seter. Valgkabinettet, media og velgere følger ofte toppkandidatens posisjon som et signal om partiets lederskap og prioriteringer. Valgkomiteer, partiledere eller årsmøter avgjør vanligvis hvem som blir toppkandidat, noe som kan variere mellom partier og valgtyper.

Toppkandidatens innflytelse avhenger imidlertid av valgresultatet og eventuelle forhandlinger om kabinett eller styring. Å være toppkandidat innebærer ofte synlighet og politisk symbolikk, men garanterer ikke ministerposter eller toppverv i en eventuell regjering. Etter valget blir coalitionsforhandlinger og parlamentarisk støtte avgjørende for hvilken person som legger føringer for regjering, uavhengig av plassering på listen.

I lokalvalg refererer toppkandidatene til de høyest rangerte kandidatene på partiets kommunale eller fylkesvise liste og fungerer som partiets ledende kandidater i lokalpolitikken. Deres mål er å sikre flest mulig plasser i kommunestyre eller fylkesting, og de kan senere få ledende roller i lokalstyret hvis partiet får flertall eller blir del av en koalisjonsregjering.