Tilleggsfunksjonalitet

Tilleggsfunksjonalitet er funksjoner som ikke er en del av kjernen i et system, men som kan legges til for å utvide eller tilpasse det. Slike funksjoner finnes ofte som utvidelser, plugins, tilleggskomponenter, moduler eller temaer. De kobles vanligvis til kjernen via veldefinerte grensesnitt som API-er eller SDK-er.

Tilleggsfunksjonalitet gjør systemer mer fleksible ved å la brukere eller tredjeparter skreddersy funksjonalitet etter behov. Dette understøtter modularitet, raskere tilpasning og enklere vedlikehold av kjernen, fordi nye egenskaper kan utvikles og distribueres uavhengig av oppdateringer av hovedsystemet. Samtidig introduserer det utfordringer knyttet til kompatibilitet, kvalitet og sikkerhet, samt avhengigheter til eksterne leverandører.

Vanlige områder for tilleggsfunksjonalitet inkluderer innholdsstyringssystemer som WordPress med plugins, nettlesere med extensions, utviklingsmiljøer som Visual Studio Code med extensions, og ulike operativsystemer eller plattformer som åpner for tredjepartsutvidelser. Eksempler er WordPress-plugins, Chrome-utvidelser og VS Code-extensions.

Forvaltning av tilleggsfunksjonalitet innebærer ofte sentrale markedsplasser eller repo, krav til sikkerhet og dokumentasjon, samt retningslinjer for API-stabilitet og oppdateringsrutiner. Utviklere bør vurdere prinsipper som modulær design, tydelig versjonering, minste privilegier og sikre sandkassemiljøer for testing.