Reproduksjonsteknikk

Reproduksjonsteknikk refererer til metoder og teknikker som brukes for å oppnå eller kontrollere reproduksjon hos mennesker, dyr og planter. Begrepet brukes ofte om assistert reproduksjonsteknologi (ART) som har som mål å hjelpe individer med fertilitetsutfordringer, samt i dyreavl og bevaringsprogrammer.

ART inkluderer teknikker som in vitro fertilisering (IVF), intracytoplasmisk sædcelleinjeksjon (ICSI), embryooverføring og frysing av egg, sæd og embryo (cryopreservasjon).

I IVF stimuleres kvinnens eggstokker med medisiner for å produsere flere egg. Egg hentes ut og befruktes i laboratoriet. Embryoer utvikler seg, og ett eller flere overføres til livmoren. ICSI innebærer at et enkelt sædcelle injiseres direkte i en eggcelle, noe som ofte brukes ved lav sædkvalitet. Cryopreservasjon muliggjør lagring av egg, spermier eller embryo for senere bruk.

Bruksområder inkluderer behandling av infertilitet hos mennesker, reproduksjonsforskning, samt avl og bevaringsprogrammer for dyr og truede arter.

Etiske og juridiske spørsmål er sentrale i debatten: risiko for flerlingesvangerskap, helserisiko for mor og barn, genetiske testing og spørsmål om genmodifisering. Regelverk varierer mellom land.

Historisk har ART utviklet seg siden 1970-årene. Første vellykkede IVF-barn ble født i 1978. Siden har teknikker forbedret sikkerhet, suksessrater og tilgjengelighet, med avanserte diagnostiske tester og forbedret fryseteknologi.

Fremtidig utvikling fokuserer på forbedret effekt, redusert risiko og mer individuell tilpasning, samt etiske rammer.