Projeksjonsplanet

Projeksjonsplanet er det todimensjonale underlaget som brukes når man overfører en kule- eller sfærisk overflate til et flatt kart eller plan. I kartografi og geodesi fungerer projeksjonsplanet som mottakerflate for projeksjonen, der punkter på jordens overflate plottes til planer via projeksjonslinjer. I en sentral projeksjon går projeksjonslinjene fra et projeksjonssenter gjennom projeksjonsplanet og avbilder hvert punkt på kulen.

I parallelle projeksjoner er projeksjonslinjene parallele, og projeksjonssenteret ligger i uendelighet. Projeksjonsplanet kan være tangent til kulen ved ett punkt, eller skjære gjennom den (secant). Tangentplan brukes ofte i azimuthale projeksjoner for å bevare retning fra sentrum, mens et secant plan reduserer forvrengning over et avgrenset område ved å introdusere standardparalleler. I sentrale (perspektiviske) projeksjoner projiseres punkter fra projeksjonssenteret mot projeksjonsplanet.

Valget av projeksjonsplan og orientering bestemmer hvilke egenskaper som beholdes eller forvrenges. Ingen projeksjon kan bevare areal, vinkel og avstand samtidig over hele kulen; kartografer velger plane og orientering etter kartografiske behov. Bruksområder inkluderer kartografi, geodesi og grafiske simuleringer.

Se også: kartprojeksjon, azimuthal projeksjon, gnomonisk projeksjon, stereografisk projeksjon, projeksjonssenter.