Passordfunksjoner

Passordfunksjoner, også kjent som key derivation functions (KDFs), er kryptografiske algoritmer som omdanner en passord-streng til en lang kryptografisk nøkkel. Disse funksjonene er designet for å være beregningsmessig dyre, noe som gjør det vanskelig for angripere å brute-force eller gjette passord selv om de får tak i saltede hashede passord fra en database.

Hovedformålet med en passordfunksjon er å generere en sterk og sikker nøkkel fra et ofte svakt og lett-å-huske passord. Dette gjøres ved å legge til en "salt" - en tilfeldig streng som legges til passordet før hashing. Saltet sikrer at selv om to brukere har samme passord, vil de resulterende hashene være forskjellige. Dette forhindrer regnbue-tabellangrep, der forhåndsberegnede hasjer brukes til å finne passordet.

Etter salting, blir passordet og saltet prosessert gjennom en rekke beregningsmessig krevende operasjoner. Dette kan inkludere gjentatte hashing-funksjoner, mixing av data, og tidsforsinkelse. Populære passordfunksjoner inkluderer PBKDF2 (Password-Based Key Derivation Function 2), bcrypt, og scrypt. Hver av disse har forskjellige styrker og svakheter, men alle deler målet om å gjøre det tidkrevende å knekke passord.

Ved å bruke passordfunksjoner, kan systemer lagre sikrere representasjoner av brukerpassord. Selv om databasen blir kompromittert, vil angripere måtte investere betydelig tid og datakraft for å forsøke å gjenopprette de faktiske passordene, noe som øker den generelle sikkerheten betydelig.

---