POSIXtillatelsene

POSIXtillatelsene er en modell for fil- og katalogtillatelser som følger POSIX-standarden og brukes av de fleste Unix‑lignende operativsystemer som Linux, macOS og BSD. De bestemmer hvilke handlinger som er tillatt for tre brukergrupper: eier (bruker), gruppe og andre. Hver gruppe har tre grunnleggende tillatelser: les (r), skriv (w) og kjør/utfør (x). I tillegg finnes spesialtilstander: setuid, setgid og sticky bit som kan påvirke kjøretiden av programmer eller tilgang i kataloger.

Tillatelsene kan beskrives symbolsk, for eksempel som -rwxr-xr-x, eller i oktal form som 755. Eierskap og tilgang endres vanligvis ved hjelp av kommandoene chown og chgrp, mens rettighetene endres med chmod. Når filer opprettes, blir ikke alltid full tilgang gitt på grunn av umask, som trekker fra bestemte biter. I kataloger betyr execute-biten at man kan traversere katalogen; lese tilgang gir innholdsfortegnelse, mens skrive tillater endring av kataloginnhold.

POSIXtillatelsene utgjør en grunnleggende tilgangsmodell som ofte suppleres med ACL-er (Access Control Lists) for mer granulære rettigheter. Mange filsystemer i Linux, macOS og andre systemer støtter ACL-er og verktøy som getfacl/setfacl for å lese og sette disse. Utviklere og administratorer bruker ofte både POSIX-tillatelsene og ACL-er for å oppnå ønsket sikkerhetsnivå.

Sikkerhetshensyn er sentrale: feilkonfigurasjon kan føre til utilsiktet tilgang eller privilegieopptrapping. Spesielt bør world-writable kataloger som /tmp få spesialbehandling (sticky bit) for å begrense hvem som kan slette andres filer.

Se også: POSIX, chmod, chown, chgrp, ACL, getfacl, setfacl.