Luktreseptorer

Luktreseptorer er proteiner som registrerer luktmolekyler og starter nervesignaler som oppfattes som lukt. De tilhører familien av G-protein-koblede reseptorer (GPCR) og finnes hovedsakelig i luktepitelet i nesehulen. Hver luktende sansecelle uttrykker vanligvis én type reseptor fra en stor genfamilie.

Når et luktmolekyl binder til en luktreseptor, aktiveres et G-protein (ofte kalt G-olf) som stimulerer adenylylcyklase III og øker nivået av cAMP. cAMP åpner deretter cykliske nukleotid-gated (CNG) ionekanaler, noe som fører til depolarisering og et aksjonspotensial som sendes til luktekolben i hjernen. I luktekolben konvergerer sanseceller som uttrykker samme reseptor til bestemte strukturer kalt glomeruli, og dette topografiske mønsteret bidrar til luktidentifikasjon.

Genfamilien for luktreseptorer er en av de største i pattedyr, med rundt 400 funksjonelle gener hos mennesker og flere hundre pseudogener. Kombinasjonen av hvilke reseptorer som aktiveres av et luktmolekyl gir et "kombinatorisk kode"-system som gjør det mulig å skille et stort antall luktstoffer.

Endringer i luktreseptorer eller deres signalveier kan føre til lukttap (anosmi) eller endret luktfølsomhet. Forskning på luktreseptorer har også praktiske anvendelser innen sensorutvikling, mat- og parfymeindustri og som potensielle biomarkører ved sykdom.