Interharmoniske

Interharmoniske refererer til de musikalske intervallene som oppstår mellom harmoniske overtoner i en musikalsk tone. Når en tone klinger, produserer den ikke bare en grunnfrekvens, men også en serie av svakere lyder kalt overtoner, som er multipler av grunnfrekvensen. Disse overtonene danner et spektrum av frekvenser. Interharmoniske intervaller er forholdet mellom frekvensene til disse overtonene. For eksempel, hvis en tone har en grunnfrekvens på 100 Hz, vil dens overtoner være ved 200 Hz, 300 Hz, 400 Hz og så videre. Intervallene mellom disse overtonene er derfor rene oktav-, kvint- og andre enkle intervaller, som er karakteristiske for tonale systemer.

Begrepet "interharmonisk" kan også noen ganger brukes i en bredere forstand for å beskrive intervaller som ikke er enkle matematiske forhold av grunnfrekvensen, og som kan oppstå i mer komplekse lydfenomener som støy eller ustemte instrumenter. I musikalsk harmonilære fokuseres det imidlertid vanligvis på de rene intervallene som dannes av de ideelle harmoniske overtonene, da disse gir grunnlaget for tonalitet og konsonans. Studiet av interharmoniske bidrar til en dypere forståelse av lydens natur, instrumenters klangfarge og hvordan mennesker oppfatter musikalsk harmoni.