Forbrukssektoren

Forbrukssektoren omfatter husholdningenes kjøp av varer og tjenester og, i nasjonale regnskaper, private ikke-profittorganisasjoner som betjener husholdningene (NPISH). Den fungerer som sluttetterspørselen i økonomien og utgjør ofte den største komponenten av BNP i de fleste land.

Forbruksutgiftene deles typisk inn i varige forbruksvarer (som biler og hvitevarer), ikke-varige forbruksvarer (mat, klær) og tjenester (bolig, helse, utdanning, transport, kultur og fritid). Bolig og energi utgjør ofte en betydelig andel av forbruket, spesielt i utviklede økonomier.

Forbruket påvirkes av inntekt og formue, lånevilkår og rente, prisnivå og inflasjon, forventninger om fremtiden, demografiske forhold og kredittilgjengelighet. Det er også svært syklisk og følger konjunktursvingninger; pengepolitiske og skattemessige tiltak kan midlertidig stimulere eller dempe forbruket.

Målingen av forbrukssektoren skjer primært gjennom husholdningenes endelige konsum (HFCE) i nasjonalregnskapet. Nøkkelindikatorer inkluderer bruttoproduktets andel av forbruk, per-capita forbruk, sparerate og detaljhandel/forbruksstatistikk. Data hentes fra husholdningsundersøkelser, nasjonale kontoper og pris- og handelsdata.