Filstørrelsesgrenser

Filstørrelsesgrenser refererer til det maksimale antallet bytes som en enkelt fil kan ha i et bestemt system, en applikasjon eller en overføringskanal. Slike grenser bestemmes av tekniske begrensninger i filsystemer, programvaren som laster opp eller behandler filer, og av sikkerhetspolicyer som begrenser ressurssbruk. Grenser påvirker hva som kan lagres, sendes og behandles uten feilmeldinger eller ytelsestap.

På filsystemnivå varierer det betydelig. For eksempel har FAT32 en teoretisk grense på omtrent 4 gigabyte per fil (minus én byte). NTFS og moderne Linux-filsystemer som ext4 tillater betydelig større filer (avhengig av konfigurasjon). Realistiske grenser påvirkes også av volumer og blokkstørrelser.

Over nettverk og i applikasjoner er grenser ofte satt av programvare og innstillinger. E-posttjenester begrenser vedlegg til typisk 25 MB, mens nettapplikasjoner ofte begrenser opplastet filstørrelse til mellom 2 og 100 MB. I PHP-miljøer styres grensen av konfigurasjonsinnstillinger som upload_max_filesize og post_max_size; webservere som Nginx og Apache bruker også innstillinger (for eksempel client_max_body_size eller LimitRequestBody). Mange skytjenester og lagringsløsninger har egne grenser per objekt eller forespørsel, ofte i størrelsesorden gigabyte til terabyte.

Håndtering av stramme grenser kan innebære komprimering, opplasting i deler (chunked uploads), eller bruk av eksterne lenker til lagring. Applikasjoner bør validere filstørrelse både på klient- og serversiden og gi klare feilmeldinger hvis grensen overskrides. Sikkerhet og personvern bør vurderes ved større filer, spesielt ved brudd mot unødvendig store filer eller ondsinnede vedlegg.