Femsetningsfortellinger

Femsetningsfortellinger er en form for microfiction hvor en fullstendig historie fortelles i nøyaktig fem setninger. Begrensningen tvinger presis språkbruk og en tydelig narrativ bue, ofte med en rask innledning, konfliktutvikling og en avslutning i de siste setningene.

Vanlig oppbygging kan være at første setning presenterer hovedperson og setting; andre setter konflikten i bevegelse; tredje forsterker spenningen eller kompliserer situasjonen; fjerde leder mot klimaks eller vending; femte gir løsning, ettertanke eller en overraskende twist. Det finnes også friere tilnærminger der rytme og lengde varierer for effekt. Språket er ofte konsist og billedrikt, med klare bilder og presise ordvalg som gir stort inntrykk på få ord.

Bruk og betydning: femsetningsfortellinger brukes i skriveundervisning, som skriveøvelser og i online skrivefellesskap, der de utfordrer deltakere til å formidle en komplett historie under streng tidsramme. I norsk kontekst er begrepet kjent i kurs og litterære diskusjoner, og formen gjør den tilgjengelig for både nybegynnere og erfarne forfattere som vil trene presis fortelling.

Råd til skrivere: planlegg historien i fem beats før skriving, hold hver setning funksjonell og nødvendig, og bruk den femte setningen til en tydelig avslutning eller en overraskende effekt som gir leseren noe å tenke på.