Antikken

Antikken betegner den eldgamle verden og omfatter sivilisasjoner rundt Middelhavet og i Vest-Asia fra skriftens framkomst i Mesopotamia og Egypt (ca. 4.000–3.000 f.Kr.) til slutten av antikken, ofte omkring det 5. århundre e.Kr. Innenfor denne tidsrammen skiller mange forskere mellom klassisk antikkens greske og romerske kultur og de bredere samtidskulturene i Egypt, Mesopotamia, Indusdalen og tidlig Kina.

Kjennetegnene inkluderer utvikling av bysamfunn og sentrale stater, framveksten av skrift og litterære tradisjoner, filosofisk og vitenskapelig tenkning, arkitektur og byggkunst, samt religiøse systemer basert på polyteisme og, i senantikken, kristendom og andre religiøse strømninger.

Viktige perioder og sentre: oldtidens Egypt og Mesopotamia; klassisk gresk tid (Arkaisk og klassisk) og den hellenistiske perioden; Romerriket og dets republikanske og keiserlige faser; senantikken med kristendommens gjennomslag og kulturelle endringer.

Kilder og forskning baserer seg på innskrifter, papyrus, litterære tekster, arkeologi og komparativ lingvistikik. Antikken har hatt stor og varig innflytelse på senere vestlig kultur og, i bredere forstand, på global kultur.