Angrepsflaten

Angrepsflaten, eller attack surface, er et begrep innen datasikkerhet som beskriver alle steder i et datasystem hvor en angriper potensielt kan prøve å utnytte sårbarheter for å oppnå uautorisert tilgang, avlytting eller forstyrre tjenesten. Den består av flere domener, deriblant nettverksflaten (åpne porter og tjenester), applikasjonsflaten (web- og mobilapplikasjoner, APIer og tredjepartsbiblioteker), og bruker- eller funksjonsflaten (innsendte data, autentisering, betalings- og administrasjonsflyter). Konfigurasjons- og leverandørflaten omfatter skyinnstillinger, infrastruktur som kode og programvareleverandørenes avhengigheter.

Eksempler på angrepsflater inkluderer en offentlig nettside med sårbar kode, en skytjenestebucket som utilsiktet er offentlig tilgjengelig, og administrasjonsgrensesnitt som er eksponert uten sterk autentisering. Også feilaktig konfigurerte nettverksenheter, integrasjoner og klientapplikasjoner bidrar til angrepsflaten.

Måling og styring av angrepsflate innebærer å identifisere og kartlegge alle aktiva og dataflyter, gjennomføre trusselmodellering og sårbarhetsvurdering. Viktige måledata er antall eksponerte endepunkter, alvorlighetsgrad og CVSS-score på sårbarheter, samt hvor godt konfigurasjoner følger sikkerhetspraksis. Tiltak fokuserer på å redusere overflaten gjennom riktig konfigurasjon, patching og streng tilgangskontroll.

Tiltak for reduksjon inkluderer prinsippet om minste privilegium, nettverkssegmentering, sikre API-er og brukergrensesnitt, bruk av MFA og sterk autentisering, regelmessig patching og avinstallasjon av unødvendige tjenester, samt sikre skytjenester og infrastruktur som kode (IaC).

Begrensninger inkluderer at reduksjon av angrepsflaten kan være utfordrende i komplekse systemer og at nye sårbarheter eller misconfigurations kan oppstå. Veiledning og kontinuerlig forbedring hentes fra rammeverk som NIST og OWASP.