velferdsteknologi

Velferdsteknologi er teknologiske løsninger og tjenester som har som mål å støtte eldre, personer med funksjonsnedsettelser og andre i å mestre hverdagen, opprettholde selvstendighet og få trygghet. Begrepet omfatter kommunikasjonsteknologi, sensorteknologi, digitale tjenester og hjelpemidler som muliggjør hjemmebasert støtte eller tett samhandling med helse- og omsorgstjenesten.

Vanlige områder inkluderer trygghetsalarmer og fallovervåkning, medisinering og dosering, fjernmonitorering av helseparametere, videokonsultasjoner og hjemme-telefoni, samt smarthjem-løsninger som tilpasser lys, varme og sikkerhet. Robotstøtte og digitale kontaktpunkter kan også bidra til støtte i dagliglivet. Leverandører varierer og inkluderer kommunale helse- og omsorgstjenester, private aktører og offentlige utviklingsprogrammer.

Fordelene inkluderer økt selvstendighet, bedre sikkerhet og potensielt redusert behov for institusjonsopphold, samt avlastning av pårørende og helsepersonell. Effektive løsninger krever god brukerdeling, samskaping og integrasjon i eksisterende arbeidsprosesser og systemer. Velferdsteknologi kan dermed bidra til mer målrettede tjenester og bedre ressursutnyttelse i helsesektoren.

Utfordringer og rammer omfatter finansiering og implementering, interoperabilitet mellom ulike systemer, personvern og datasikkerhet, samt digital kompetanse hos brukere og ansatte. I Norge har velferdsteknologi vært en del av nasjonale og kommunale strategier for digitalisering av helse- og omsorgstjenester, med implementering ofte koordinert gjennom kommunal planlegging og regionalt samarbeid.

Forskning fokuserer på effekt og kostnad-nytte, etikk og brukeropplevelse, samt utvikling av åpne standarder og som letter datadeling mellom systemer. Fremtidige trender inkluderer mer avansert fjernmonitorering, kunstig intelligens i varslingssystemer og økt bruk av hjemmebasert robotikk.