tunnelen

Tunnelen er en menneskeskapt undergrunns- eller undervannspassasje laget for transport, vann- og avløpsforsyning, eller som teknisk infrastruktur. Den gir atkomst mellom områder som er adskilt av terreng eller bygninger og bidrar til å redusere overflatebebyggelse og trafikk.

Konstruksjon og design: Flere metoder brukes. Cut-and-cover innebærer å grave en åpning, dekke den og bygge over. Boring med tunnelboremaskin (TBM) lager lange tunneler under bakken. NATM (New Austrian Tunnelling Method) og sprengningsmetoder brukes avhengig av berggrunn. Etter graving installeres ofte en foringsring av segmenter eller sprøytebetong (foringsskall) for å sikre vegger og tak. Ventilasjon, drenering og kabelkanaler må planlegges; brannvern, rømningsveier og belysning er avgjørende i lengre tunneler.

Typer og anvendelser: Tunneler kan være vei-, jernbane-, vann- eller avløpsrør samt tekniske eller nødganger for infrastruktur. Kravene til geologi, grunnvann, jord- og bergstabilitet og seismisk risiko varierer med størrelse og plassering. Langtidsvedlikehold og inspeksjon er nødvendig for sikkerhet og funksjon.

Historie og betydning: Tunneler har blitt bygd siden antikken for vannforsyning og transport. I moderne tid muliggjør tunneldrift infrastruktur under byer, fjorder og fjell, men prosjekter er kostnads- og miljøintensive og krever omfattende planlegging og logistikk.