sysselsettingsendringer

Sysselsettingsendringer beskriver variasjoner i antallet eller andelen sysselsatte i en økonomi eller region over tid. Endringene kan være relativt kortvarige eller mer varige og reflekterer svingninger i etterspørsel etter arbeidskraft, strukturelle endringer i økonomien, samt politikk og demografiske forhold. Begrepet inkluderer endringer på tvers av bransjer, yrker og kjønn eller alder, og brukes ofte i analyser av arbeidsmarkedets utvikling.

Måling: Sysselsettingsdata hentes primært fra arbeidskraftundersøkelser og administrative registre. I Norge publiserer Statistisk sentralbyrå (SSB) tall om sysselsetting og sysselsettingsgrad; data leveres ofte sesongjustert for å fjerne sesongmessige svingninger. Vanlige mål er endring i antall sysselsatte og endring i sysselsettingsgraden, samt langtidsutvikling og sysselsettingsandel blant ulike grupper.

Årsaker og mekanismer: Økonomisk vekst eller nedgang driver sysselsettingsendringer; teknologi, automatisering, og strukturelle endringer kan skifte sysselsetting mellom sektorer. I tillegg spiller politikk, utdanning og migrasjon inn. Høy vekst vanligvis øker sysselsettingen, mens lavkonjunktur og produktivitetsendringer kan redusere den.

Betydning og bruk: Endringer i sysselsetting påvirker inntekt, forbruk, arbeidsledighet og skatteinntekter. Analytikere skiller ofte mellom sysselsettingsendringer som følge av konjunkturer (cykliske) og strukturelle endringer. Politikkforskning fokuserer på virkning av arbeidsmarkedstiltak og utdanningspolitikk for å dempe negative effekter.

Se også: arbeidsmarked, sysselsetting, arbeidsledighet, Okuns lov.