sterftekansen

Sterftekansen er sannsynligheten for at en person dør innen et forhåndsbestemt tidsrom. Den kan gjelde enkeltpersoner eller grupper og uttrykkes ofte som en prosentandel for et spesifisert tidsvindu, for eksempel ett år eller fem år. I medisinsk kontekst brukes sterftekansen i prognoser, risikovurdering og beslutningsstøtte, mens den i befolkningsforskning og forsikringsberegninger inngår i dødelighetsanalyser og premiefastsettelse.

Sterftekansen er ikke det samme som dødelighetsraten eller dødsårsakens andel. Dødelighetsraten er antallet dødsfall per tidsenhet i en befolkning, mens sterftekansen beskriver selve sannsynligheten for døden innen et gitt tidsrom. I overlevelsesanalyse gjøres ofte analyser av survivalkurver S(t); sterftekansen for tidsrommet t er 1 − S(t). Ved konkurrerende dødsårsaker brukes kumulative incidensfunksjoner for å tilnærme spesifikk dødsrisiko.

Metoder for estimering inkluderer livstabeller og overlevelseskurver, samt statistiske modeller som Kaplan-Meier, Cox-regresjon og andre risikojusterte metoder. Estimering kan skje for ulike dødsårsaker, aldersgrupper og pasientgrupper, og individuelle prognoser tar hensyn til faktorer som alder, kjønn, sykdomsstadium, behandling og comorbiditet.

Eksempelvis kan en gruppe pasienter med en spesifikk diagnose ha en femårig sterftekans på 20–30 prosent, avhengig av faktorer som sykdomsstadium og behandling. Sterftekansen brukes i klinisk beslutningsgrunnlag, i folkehelseplanlegging og i forsikringsberegninger, men er alltid underlagt usikkerhet og variasjon mellom populasjoner.

Relaterte konsepter inkluderer livslang risiko, mortalitetsrate, livstidsrisiko og overlevelsesanalyse.