signaloverføring

Signaloverføring er prosessen der informasjon overføres fra avsender til mottaker over en kanal, enten det er elektrisk ledning, fiberoptisk kabel eller radiobølger. Signaler kan være analoge eller digitale. Analoge signaler varierer kontinuerlig i amplitude eller frekvens, mens digitale signaler består av diskrete nivåer, ofte representert som binære 0 og 1. For å overføre signaler over avstander brukes ulike teknikker: modulasjon for å tilpasse signalet til mediet, og koding for å gjøre det robust mot støy.

Overføringsmedier deles ofte inn i veiledede medier – som kobberkabler og fiber – og trådløse medier. Fiber gir høy båndbredde og lav tap, mens kobber brukes i eldre nettverk og i lokale applikasjoner. Trådløs overføring bruker radiobølger, mikrobølger eller infrarød stråling.

Nøkkelbegreper inkluderer båndbredde, som bestemmer hvor mye data som kan sendes per sekund; støy og demping, som reduserer signalstyrke, og behovet for forsterkning og impedansmatching. For digitale signaler benyttes ofte modulasjon og impulskoding, og ulike multiplexing-teknikker som TDM, FDM og WDM for å sende flere signaler samtidig.

For å sikre pålitelighet brukes feiloppdagelse og feilkorreksjon, for eksempel paritet, CRC eller FEC. Signaloverføring finner anvendelse i telefoni, datanettverk, kringkasting og sensor- og IoT-systemer. Standardisering skjer i organisasjoner som ITU, IEEE og ETSI for å sikre kompatibilitet og effektivitet.

---